Muren kommer opp

Siste helgen i juni og muren skal ferdigstilles før hytta leveres.

Lørdag morgen gryr med regn og en mistrøstig værmelding. 

Nødplan blir iverksatt med innkjøp av party telt fra Europris for å fortsette muringen.

Teltet ble montert i regnvær så arbeidsstokken var våt før ly ble skapt, men muringen ble det...

Litt kort dag, men vi fikk koblet sammen endene på den tredje stripa og satser på en lang søndag i finvær.

Muring

Endelig i gang. Litt nøye med plassering og oppmåling, men så kunne vi starte.

Med blandingsmaskin fra 1982, Beffen med Leca kurs (og MYE erfaring), Leca blokker, tørrsement, mørtel, støpekasse og MYE pågangsmot gikk vi i gang.

Men vent litt…
Vi har jo hverken strøm eller vann.
Hmmm…
Nå var det elektrikkeren som ikke hodt ord. Men heldigvis har vi fått verden beste hyttenabo. De er nesten ferdig med å bygge sin hytte, og delte villig vekk både med vann og strøm. Så da fikk vi startet allikevel.

Den spede begynnelsen:

Fortsettelsen:

Et lite pust «i bakken» (eller rettere sagt på stranda) for å feire at Syver fyller 10 år:

Alenejobbing…:

Skuffelser og gleder

Så langt i prosessen har vi vært veldig fornøyde med Familiehytta. De har vært hyggelige, imøtekommende og veldig greie.

Vi valgte å betale Familiehytta for å stå for søknaden til kommunen. Det er kjekt å ha noen som kan det til papirarbeidet. Vi måtte styre litt mer rørlegger og elektriker, men resten skulle Familiehytta ordne. Vi fikset som best vi kunne, men det var ikke alltid like lett. Vi fikk det til, og vi trodde alt var i skjønneste orden. Søknaden skulle gå til kommunen uka etter påske. Jeg snakket med flere fra Familiehytta, og alt virket som det var i rute. Plutselig var det helt stille. Ingen telefoner, ingen mail.
Etter det vi hadde hørt fra dem, så trodde vi at søknaden hadde blir sendt til kommunen. Anette fikk en innskytelse, sendte mail til Familiehytta og spurte hvilken dato søknaden var sendt. Da viser det seg at den ikke var sendt. Samme dag som jeg sendte denne forespørselen til Familiehytta, så sendte de den til kommunen. Skuffelsen var stor!! Vi hadde mistet 14 dager, og det kan vise seg å være kritiske dager.

Ingen beklagelse fra Familiehytta heller. Det var også litt skuffende.
Nå var det nesten blitt Mai, og vi hadde akkurat søkt. Håpet om å kunne bygge hytte i sommer ble litt vagere…

Så kom håpet…

Anette sin fetter, som kjenner kommunen etter selv å ha bygd hus, sa at kommunen klarte å bestemme seg ganske raskt. Kanskje i løpet av 3 uker.¨

Vi fikk et ørlite håp…

Anette sin pappa (også kalt Beffen av barnebarn) ble sår utsendte til kommunen. Han stilte på kommunekontoret i håp om å få snakket med personen som behandlet søknaden. Vi fikk bekreftet at søknaden var mottatt, men mannen var ikke på huset. Vi kunne ringe dagen etter, i et tidsrom på morgenen.
Vi ringte, men mannen var ikke på huset. Vi kunne prøve dagen etter…
Håpet ble litt mindre.
Dagene gikk.
Kommunemannen var ikke å oppdrive.
Beffen reiste til slutt ut igjen. Da var mannen der, men han var opptatt. Beffen ga seg ikke, og fikk tilslutt snakket med kommunemannen. Etter et besøk på en time gikk Beffen ut fra kontoret til kommunemannen med underskrevne papirer.

JIPPI!!

Nå kan vi begynne!

Vi vil rose kommunemannen. Når vi bare fant han, så var han kjempegrei og veldig effektiv. TUSEN TAKK til Beffen og kommunemannen.

Vinter på tomta

Vi var selvfølgelig ute og inspiserte tomta ved påsketider. Det var masse snø. Det var ikke klart til å starte med en gang…

Ikke frister det noe større med et bad på stranda heller!

Valg av hytte

Så var det store valget kommet...

Hva slags hytte skulle vi ha på tomta vår? Hvilken hytteleverandør? Eller kanskje arkitekt og snekker? Eller kanskje ikke. Skal det være 1etasje eller 2 etasjer? Skal vi ha vinkel? Skal vi ha store eller små vinduer? Skal vi ha døra på kortveggen eller langveggen? Skal vi ha...??

Harald var i ferd med å tørne?

Da vi fant noen hytter som kunne være fine for oss, så måtte vi bare flytte på den veggen, og endre litt her og der. Anette storkoste seg. Harald fulgte ikke lenger med. Han ville bli informert når alt var bestemt. 

Så tenkte vi å ha en type sørlandshus stil på hytta. Hvit, med smårutete vinduer og 1 1/2 etasje. Det var nesten bestemt. Alt endret seg da vi hugg tomta. Vi har jo tendenser til utsikt på den siden av tomta, og det må vi utnytte. Sørlandshusene vi hadde sett på ville ikke gi oss noe glede av de tendensene. Dermed ble sørlandshus planene skrinlagt, og vi var i gang på nytt...

Plutselig var Harald veldig bestemt på hvilken side han ville ha inngangsdøra. Begge var opptatt av å bevare tendensene til utsikt (kanskje det til og med blir mer utsikt ved litt hugging...). Vi måtte holde oss under 100kvm og mønehøyde og gesimshøyde var alt bestemt av kommunen. 

Med dette som utgangspunkt, så fant vi en fin hytte. Det var Familiehytta som hadde en variant som ville passe perfekt - neste. Hvis vi bare gjorde badet litt større, gjorde det ene soverommet større, et annet soverom skulle bare bli mindre og bli bod. Så kunne vi... Here ew go again! Harald bare ristet på hodet. Dette så ut til å være umulig. 

Plutselig og helt tilfeldig oppdaget vi at Familiehytta hadde en variant av denne hyttemodellen som var akkurat sånn vi ville ha den. Dermed var det i boks. Vi går for Furutangen fra Familiehytta, med store vinduer. Vi byttet et vindu (til et større vindu) og satte inn et kjøkkenvindu. Det var ikke mye endringer!!!

Så reiste vi til Hellerudsletta, der fikk vi sett på hytta og bekreftet at den blir perfekt for oss. Vi fikk også gjort avtale om kjøp av byggesett. Så et par uker etter dette besøket var kontrakten skrevet. Vi har nå tomt, vi har hyttebyggesett (lego for voksne?), vi er nå SELVBYGGERE!

Her er bilder fra demohytta på Hellerudsletta. Den er speilvendt i forhold til hvordan vår blir, og så kommer vi jo til å ha "sjøpreg" på hytta. 

Graving / klargjøring av tomta

Vi fant ut at vi måtte fjerne alle disse stubbene (80 syk) som var på tomta vår. Vi stod der og beskuet vårt stubberike, og konkluderte ganske raskt med at dette ikke var manuelt arbeid. Vi måtte få litt maskineri på plass og fikse saken. 

Den lokale entrepenøren Knut Haukedal tok på seg jobben. Han skrapte hele omta. Bort med stubber, lyng og jord. Vi stod igjen med en flott tomt bestående bare av bare fjell.

Helt perfekt for oss. Vi ønsker ikke en opparbeidet tomt med masse plen og planter som må stelles. Det er det samme som å gi seg selv dårlig samvittighet når man ikke er der. Vi kommer til å bevare denne naturtomten/fjelltomten så langt det lar seg gjøre. Så blir det nok plantet litt busker i groper og fjellsprekker. Helt nakent blir det nok ikke. 

Men det blir nok leeeenge siden....

Starten

Etter mange fine år på leid hytte i Kragerø, så var ikke det lenger et feriealternativ for oss. Vi tenkte litt på det, og fant ut at vi er en familie som liker hyttelivet.
Dette resulterte i at vi begynte å se på hytter som var til salgs i Kragerøskjærgården. Det var et heller trist prosjekt... De hyttene vi hadde råd til, de ville vi ikke ha. De hyttene vi ville ha, de hadde vi ikke råd til.
Dermed kom vi over en hyttetomt. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt til å bygge, for det ble litt for mye jobb. Da det kom for salg hyttetomter på Trosby, som er i Kragerøskjærgården, slo vi til!
Eller...
Vi så på tomta påsken 2012, og handelen var i boks rett før sommeren 2012.

Hyttetomt nr. 4 er vår

Den spede begynnelse

Tomta bestod av mye trær. Vi estimerte at det var en 20 - 30 trær der.

Så feil kan man ta...

Vi var heldige å ha med en som kunne sakene sine, og han estimerte 80 trær med stort og smått. Det tok en hel lørdag med 2 motorsager (med førere) og to ryddere.